Vi er nok mange som har kjent på både bekymring og uro i løpet av det siste halve året. Kanskje har du selv måttet være ekstra forsiktig fordi du er i risikogruppen eller jobber/bor sammen med noen som er det? En viss grad av sunn bekymring er nødvendig i situasjoner som krever det. Men det er når slike bekymringer går over i det som føles som ukontrollerbar angst som tar kontroll over hverdagen, at livet blir mer komplisert enn det hadde trengt å være.
Psykomotorisk fysioterapi - verdt å prøve!
Tidligere denne våren skrev vi en dobbeltartikkel om psykomotorisk fysioterapeut Hasan Caner som er spesialist i traumebehandling, og som også jobber her ved klinikken. Vi anbefaler en kikk på del en og del to av artikkelen om Hasan, dersom du ønsker mer detaljert informasjon om psykomotorisk fysioterapi. I denne teksten skal vi se nærmere på noen av tingene Hasan konsentrerer seg om i møte med kundenes helseangst.
Hvordan oppstår helseangst?
– Helseangst ligger i underbevisstheten og lagret i kroppen, forteller Hasan. – Dette betyr at helseangsten har oppstått i fortiden din, og i oppveksten. Det kan for eksempel være sånn at hvis faren din har levd med hjerte- og karsykdom og dør av det, så kan du som sønn bli påvirket av denne hendelsen. Da kan du også begynne å fundere over om du har eller kan komme til å få hjerte- og karsykdom i fremtiden. Tilsammen kan disse tingene bygge opp en dødsangst.
Dette er bare et av flere eksempler, understreker Hasan. – Årsaken til helseangsten ligger i fortiden.
Psykomotorisk behandling – hvordan foregår det?
– Angst betyr frykt og utrygghet. Derfor vil behandlingen foregå sittende, liggende på benk eller stående, med fokus på trygghet, tillit, troverdighet og trivsel. Sammen med pasienten finner terapeuten ut hvordan de ulike ressursene påvirker pasientens kropp, sanser og følelser. Hasan understreker at dersom berøring ikke er aktuelt for pasienten, finner terapeuten sammen med pasienten andre ressurser. Terapeuten vil også kunne gi øvelser.
Hvordan virker behandlingen på pasienten?
Hasan forklarer at hvis pusten din er trang og kort, vil fokus ligge på ressurser som kan føre til friere og større pust. – Smertene vil dermed avta. Svimmelheten blir borte etterhvert. Kvalmen vil avta. Du vil kjenne mer kontakt med underlaget og orientere deg rundt deg selv her og nå. Du vil også kunne få mer forståelse av situasjonen og finne svar på spørsmålene dine, noe som vil gi mer indre og kroppslig ro og avspenning. Mange opplever å få mer livsenergi og livsglede og at “varmen” i kroppen vil stabilisere seg mer.
Hvor ofte bør man komme til behandling?
– Det anbefales å komme til oss en gang i uken, men etter hvert som man selv kan regulere angsten og spenningene, så kan man komme sjeldnere. En konsultasjon varer 60 min.
Har du som terapeut selv opplevd helseangst?
– Ja, i starten av koronaperioden ble jeg svimmel og tung i kroppen hver gang jeg snakket om eller tenkte på viruset og sykdommen. Jeg klarte likevel selv å trygge min egen helseangst. Dette har jeg lært ved å delta på traumekurs samt av 3 forskjellige psykomotoriske behandlere jeg tidligere gikk hos. Min egen bearbeiding av helseangsten er ferdig, men jeg har fortsatt flere typer angst i bagasjen som jeg jobber med, sier Hasan. Det finnes mye stoff om helseangst på nettet, her er en artikkel fra Forskning.no som har et par nyttige råd for å takle frykten for korona og en pdf (oversatt fra engelsk) som også har noen gode råd som kan hjelpe deg å skille sunn bekymring fra altoverskyggende angst.
Kan jeg ta direkte kontakt med terapeuten?
Ja, det er hyggelig om du tar kontakt med meg på 93830779 om du har spørsmål.
Til slutt: Har du et godt råd til dem som sliter med helseangst?
– Det er vanskelig å gi generelle råd. Det er fordi jeg ikke kjenner personen ennå. Om jeg gir et råd til en person, er det ikke sikkert det vil passe en annen person. Jeg må bli kjent med pasienten først. Ok, her er en metode man kan bruke for å finne styrke og for å bedre takle en redsel eller angst på: Se for deg en ressurs. Det kan være et blikk eller nærhet til et menneske eller et dyr du husker som var trygt for deg. Det kan være en lukt som du husker som minner om glede, ro osv. Eller et sted, f.eks. ved vannet, ved peisen, i skogen. Du kan også fysisk gå til dette stedet, om det er mulig. Når du tenker gjennom dette “hva eller hvor” som gir deg ro og trygghet, merk hvordan det påvirker kroppen din.
FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER